Attest og referanser: dette har du krav på, og slik bruker du det

Attest, referanse og anbefaling brukes om hverandre i dagligtalen, og det skaper to praktiske problemer. Det ene er at folk lar være å be om attest fordi de tror det er noe arbeidsgiveren gjør av velvilje. Det andre er at folk venter noe av attesten den ikke er laget for å gi, og blir skuffet over et korrekt dokument.

Her er forskjellen, hva du har krav på, hvordan du ber om noe bedre enn minimum, og hvordan du håndterer referansene dine i en pågående prosess.

Tre dokumenter som ikke er det samme

Hva du har krav på i attesten

Arbeidsmiljøloven § 15-15 første ledd fastsetter at arbeidstaker som fratrer etter lovlig oppsigelse har krav på skriftlig attest av arbeidsgiver, og at attesten skal inneholde opplysninger om arbeidstakers navn, fødselsdato, hva arbeidet har bestått i, og om arbeidsforholdets varighet.

Det er lovens minimum, og to av punktene er verdt å utdype fordi de ofte gjøres for tynne:

• «Hva arbeidet har bestått i» krever en beskrivelse av de faktiske arbeidsoppgavene. Stillingstittel alene oppfyller ikke kravet. Høyesterett har lagt til grunn at en attest som bare oppgir at arbeidstakeren «var ansatt ved vårt kontor» ikke er tilstrekkelig.
• «Arbeidsforholdets varighet» skal angi datoene for første og siste arbeidsdag, ikke bare årstall.

Attesten bør være datert og underskrevet. At arbeidsgiveren tilbyr å stille seg til disposisjon som referanse, er ikke en oppfyllelse av plikten — attesten skal være skriftlig.

Hvordan du får en attest som er bedre enn minimum

Loven setter et gulv, ikke et tak. Bestemmelsens andre ledd begrenser ikke arbeidstakers rett til å kreve en mer utførlig attest i arbeidsforhold hvor det er sedvane, og ikke annet er fastsatt i tariffavtale. Utover det bestemmer arbeidsgiveren selv om attesten skal inneholde en vurdering — men de aller fleste sier ja hvis du spør, og spør presist.

1. Be om den mens du fortsatt jobber der. Lederen din husker detaljene nå, og om to år har hun sannsynligvis byttet jobb selv.
2. Skriv utkastet selv, og send det som et forslag. «Jeg har satt opp et utkast med oppgavene mine — endre gjerne det du er uenig i.» Dette er helt vanlig praksis, og det sparer lederen din for arbeid.
3. Foreslå formuleringer som kan etterprøves. «Hadde ansvar for opplæring av nye medarbeidere» er sterkere enn «var dyktig og positiv», fordi det er en opplysning og ikke en karakteristikk.
4. Ta med rolleendringer og utvidet ansvar underveis. Gikk du fra medarbeider til teamleder i perioden, skal det stå, med datoer.
5. Be om den på både norsk og engelsk hvis du kan komme til å søke internasjonalt. Det er lettere å få to versjoner samtidig enn å be om en ny senere.

Referansene: det som faktisk avgjør noe

Attesten dokumenterer at du var der. Referansen er den som blir spurt om hvordan det var å ha deg der, og det er den som kan velte eller berge en prosess i sluttfasen. Referansesjekk skjer normalt mellom siste intervju og tilbud, og den gjennomføres i økende grad digitalt: referansen får en lenke fra arbeidsgiverens rekrutteringssystem og svarer på et skjema.

Det har en konsekvens du bør ta hensyn til. Når svarene avgis i et skjema med korte felt, blir det mindre rom for nyanser og mer vekt på hvor tydelig referansen husker deg. En referanse som svarer «god medarbeider, ingenting negativt» hjelper deg ikke.

Hvem du velger

• En tidligere leder først. Noen som har hatt en vurderende rolle overfor deg og som har sett arbeidet ditt over tid.
• Deretter en som kjenner arbeidet ditt fra en annen vinkel: prosjektleder, kunde, oppdragsgiver, praksisveileder eller fagansvarlig.
• To eller tre navn er nok. Har du flere, oppgi dem som er mest relevante for akkurat denne stillingen.
• Unngå kollegaer på samme nivå som eneste referanse, og unngå familie og venner fullstendig.

Hvordan du forbereder dem

Ring hver referanse før du oppgir navnet, hver gang — ikke bare første gang du bruker henne. Fortell hvilken virksomhet og hvilken stilling det gjelder, hva som vektlegges i utlysningen, og hvilke to eller tre ting det ville hjelpe at hun nevner. Det er ikke å manipulere; det er å gi en travel person sjansen til å svare presist framfor generelt.

Send gjerne en kort e-post etterpå med stillingsannonsen vedlagt, og nevn selv de eksemplene du har brukt i intervjuet. Da får arbeidsgiveren en referanse som bekrefter samme historie, og det er selve poenget med en referansesjekk.

Skal referanser stå i CV-en?

«Referanser oppgis på forespørsel» er trygt, vanlig og ofte å foretrekke. Da unngår du at tidligere ledere blir oppringt av virksomheter du så vidt har søkt hos, og du beholder muligheten til å forberede dem. Oppgir du navn direkte i CV-en, må du ha spurt personen på forhånd, og du bør regne med at telefonen kan komme uten forvarsel.