Sommerjobb: når du bør søke, og hva som skiller en søknad ut
Jorge Sánchez·11. september 2026
Sommerjobbmarkedet går i to bølger, og de store arbeidsgiverne er ferdige med sin før mange har begynt å lete. Her er tidslinjen, kanalene, og de tre opplysningene som avgjør om søknaden din blir lest.
Sommerjobb er for mange den første virkelige jobben, og den fungerer ofte som inngangsbillett til noe mer: tilkallingsvakter gjennom studieåret, ny sommer i samme virksomhet, deltid, og til slutt fast stilling. Arbeidsgivere som har lært opp deg én sommer, tar deg gjerne tilbake framfor å lære opp noen ny.
Den viktigste faktoren er likevel ikke hvor god søknaden er. Det er når du søker.
To bølger, og de kommer på helt ulike tidspunkt
Store virksomheter og offentlig sektor planlegger sommerbemanningen som en prosess, med utlysning, søknadsfrist og intervjurunder. Kommuner som skal bemanne sykehjem, barnehager og teknisk drift gjennom fellesferien, og industri- og energiselskaper med sommerprosjekter og trainee-liknende sommerstillinger, ligger i den gruppen. Utlysningene kommer tidlig på året, og fristene er reelle.
Den andre bølgen er lokale arbeidsgivere: butikker, kafeer, restauranter, campingplasser, gårder, hoteller, bilpleie, anleggsgartnere, vikarbyråer. De bemanner opp når de ser hvordan sesongen faktisk blir, og de ansetter ofte med noen ukers varsel. Der er det ikke fristen som gjelder, men at du er tilgjengelig når behovet oppstår.
Konklusjonen er ikke «søk i januar». Den er: sjekk søknadsfristen i hver enkelt annonse, og ikke gå ut fra at fristen for en kommune og for en kafé ligger i samme del av året. Har du bestemt deg for å jobbe hos en større arbeidsgiver, begynn å følge karrieresiden deres i god tid før jul.
Hvor du finner dem
- FINN jobb og arbeidsplassen.no. Søk på «sommerjobb», «sommervikar», «ferievikar» og «sesongarbeid» — arbeidsgivere bruker ulike ord om det samme. Lagre søket og slå på e-postvarsel.
- Kommunens egne nettsider. Mange kommuner har en samleside for ferievikarer med egen frist, og de bemanner mange stillinger samtidig.
- Karrieresidene til de store arbeidsgiverne i regionen din. Sommerstillinger legges ofte ut der først, og bare noen ganger annonsert videre.
- Universitetenes og høyskolenes karrieretjenester, og linjeforeningen din. Bedrifter som vil ha studenter går ofte rett dit.
- Vikarbyrå og bemanningsbyrå. De har sommerbehov innen lager, helse, industri og kontor, og de er en av de raskeste veiene inn i arbeid.
- Direkte kontakt. For lokale arbeidsgivere er dette fortsatt den mest effektive kanalen, og den er nesten fri for konkurranse fordi de fleste ikke gjør det.
De tre opplysningene som avgjør
En arbeidsgiver som skal dekke ferieavløsning har ett problem: å få vaktplanen til å gå opp. Derfor sorteres søknadene først på praktiske forhold, og først deretter på hvem du er. Sett dette øverst i søknaden, ikke nederst.
- Tilgjengelighet, med datoer. «Jeg kan jobbe fra 16. juni til 10. august, alle uker, og har ingen planlagte fravær i perioden.» Dette er den ene setningen som betyr mest. En som kan dekke hele perioden slår ofte en bedre kvalifisert søker som kan tre uker.
- Førerkort, med klasse, og om du disponerer bil. For mange stillinger utenfor bykjernene er dette et reelt krav, ikke et ønske.
- Sertifikater og bevis som er relevante for bransjen: HMS-kort, truckførerbevis, kurs i mattrygghet, livredningsprøve, førstehjelp, eller relevante autorisasjoner.
Enkelte stillinger krever politiattest, typisk arbeid med barn, ungdom eller i helse- og omsorgstjenesten. Du søker den når du har fått tilbud om jobben, og arbeidsgiveren forteller deg hva du skal søke om. Det er greit å vite at kravet finnes, fordi det legger noen dager til prosessen.
Søknaden: kort, og med rekkefølgen snudd
En sommerjobbsøknad skal være kortere enn en vanlig søknad — 150 til 200 ord er nok. Arbeidsgiveren leser kanskje hundre av dem, og vurderer hver på under et minutt.
- Hvilken stilling du søker, og hvilke uker du er tilgjengelig.
- Hvorfor du vil jobbe hos dem — noe konkret, ikke «jeg liker å jobbe med mennesker».
- Det mest relevante du har gjort før, uansett om det var betalt arbeid, verv eller skole.
- Førerkort, sertifikater og eventuelt språk.
- At du kan møte til intervju på kort varsel, og mobilnummeret ditt.
Har du ingen arbeidserfaring, er det ikke søknadens svakhet. For en sommerjobb er arbeidsgiveren først og fremst opptatt av om du møter opp, om du er til å stole på, og om du er lett å lære opp. Verv, frivillig arbeid, dugnad, trenerroller og skoleprosjekter dokumenterer nettopp dette.
Har du lite eller ingen arbeidserfaring, finnes det en egen rekkefølge og en egen måte å skrive CV-en på som gjør at innholdet ikke ser tomt ut.
Les om CV uten arbeidserfaringRing. Det er fortsatt det som virker best
For lokale arbeidsgivere — butikk, kafé, hotell, gård, campingplass — er en telefon eller et personlig besøk mer effektivt enn en e-post. Ikke fordi e-post er dårlig, men fordi driftsleder på en kafé ikke sitter i innboksen, og fordi en person som har stått foran henne er lettere å huske enn et vedlegg.
- Ring på et rolig tidspunkt. Ikke mellom elleve og ett, og ikke fredag ettermiddag.
- Si tre ting på tjue sekunder: hvem du er, hvilke uker du kan jobbe, og at du gjerne leverer en søknad.
- Spør hvem søknaden bør sendes til, og om det er noe spesielt de trenger folk til.
- Send søknaden samme dag, og vis til samtalen i første setning.
Når du har fått jobben
Et par praktiske ting det er verdt å ha klart, fordi de ofte er nye for den som jobber for første gang:
- Du skal ha en skriftlig arbeidsavtale. Den skal si hva du skal gjøre, hvor, hvor mye du får betalt og hvor lenge arbeidsforholdet varer. Det gjelder også for kortvarige sommerstillinger.
- Egne regler gjelder for arbeidstakere under 18 år, blant annet for arbeidstid, nattarbeid og hvilke oppgaver som er tillatt. Arbeidstilsynet har oversikt over hva som gjelder for ulike aldersgrupper.
- Skattekort må være i orden. De første pengene du tjener i et kalenderår kan være skattefrie inntil en grense, og du kan søke frikort. Sjekk hva som gjelder for i år på Skatteetatens sider.
- Be om attest når du slutter. Du har krav på skriftlig attest etter arbeidsmiljøloven, og etter et par somre er det attestene som utgjør arbeidshistorikken din.
- Spør om tilkallingsvakter gjennom året. Det er det billigste spørsmålet du kan stille, og svaret er overraskende ofte ja.
Emplirao setter opp CV-en i et format som fungerer både for den lokale kafeen og for rekrutteringssystemet til en kommune.
Lag CV til sommerjobbenOfte stilte spørsmål
- Når bør jeg begynne å søke sommerjobb?
- Det avhenger av hvem du søker hos. Store arbeidsgivere, kommuner og industri har faste søknadsfrister tidlig i året, mens lokale arbeidsgivere ansetter langt nærmere sommeren. Sikt mot å ha kartlagt de store fristene før nyttår, og fortsett å søke lokalt gjennom hele våren.
- Kan jeg søke selv om jeg bare kan jobbe noen uker?
- Ja, men vær tydelig om hvilke uker, og søk da helst steder som trenger folk i korte perioder — servering, butikk, arrangementer, vikarbyrå. Til turnusstillinger i helse og omsorg vil arbeidsgiveren nesten alltid foretrekke noen som kan dekke hele fellesferien.
- Trenger jeg CV til en sommerjobb?
- Ja, og den bør være på én side. Selv med lite erfaring gir CV-en arbeidsgiveren noe å lese raskt: skolegang, sertifikater, verv og eventuelle tidligere jobber. Noen annonser på arbeidsplassen.no er merket «superrask søknad», og der søker du uten CV.
- Hva gjør jeg hvis jeg ikke får noen sommerjobb?
- Utvid geografisk og bransjemessig, meld deg i to eller tre vikarbyråer, og ta kontakt direkte med lokale arbeidsgivere framfor bare å søke på annonser. Vurder også kortere engasjementer og sesongarbeid som ikke ligner det du opprinnelig så etter — det første arbeidsforholdet ditt trenger ikke være det relevante.